Det finnes en iboende sammenheng mellom maladaptiv eller kontraproduktiv perfeksjonisme og prestasjonsbasert selvfølelse. Mennesker med høye nivåer av kontraproduktiv perfeksjonisme knytter ofte sin egenverdi til sine prestasjoner og resultater. Dette fører til en ond sirkel hvor de streber etter perfeksjon og føler seg utilstrekkelige når de ikke når sine høye standarder. Dette kan også føre til et konstant press om å prestere og en frykt for å mislykkes, noe som kan være skadelig for mental helse og velvære.

Kontraproduktiv perfeksjonisme er korrelert med en rekke negative konsekvenser, inkludert:

• Angst og depresjon: Personer med usunn perfeksjonisme har større sannsynlighet for å oppleve symptomer på angst og depresjon (Suh et al., 2023).
• Risikoaversjon og prokrastinering: Usunn perfeksjonisme er forbundet med en tendens til å unngå å ta risiko eller prøve nye ting, noe som fører til prokrastinering og tapte muligheter (Stoeber & Otto, 2006).
• Lav selvfølelse: Usunn perfeksjonisme kan føre til negative selvoppfatninger, som igjen kan føre til lav selvfølelse (Hewitt & Flett, 1991).
• Relasjonsproblemer: Personer med usunn perfeksjonisme kan ha problemer med å opprettholde tilfredsstillende relasjoner på grunn av deres tendens til å sette urealistisk høye standarder for seg selv og andre (Stoeber & Otto, 2006).
• Svekket ytelse: Usunn perfeksjonisme kan svekke ytelsen på oppgaver på grunn av en tendens til å fokusere på feil og unngå å ta risiko (Stoeber & Otto, 2006).
   

Aspekter ved kontraproduktiv perfeksjonisme som kan være relevante på arbeidsplassen:

Arbeidsplassdynamikk forverrer ofte trekk ved denne formen for perfeksjonisme, og påvirker produktivitet og velvære gjennom frykt for feil og manglende evne til å delegere.

• Urealistiske standarder: Å sette uoppnåelige eller perfeksjonistiske standarder for seg selv, noe som kan føre til konstant skuffelse, frustrasjon og en følelse av mislykkethet (Frost et al., 1990).
• Andreorientert perfeksjonisme: Å fokusere på ekstern validering eller godkjenning fra andre i stedet for interne standarder, noe som potensielt kan forårsake avhengighet av andres meninger og mangel på selvtillit (Hewitt & Flett, 1991).
• Overopptatthet av perfeksjon: En tvangsmessig og ubarmhjertig fokus på å oppnå perfeksjon, som kan forbruke overdreven tid, energi og oppmerksomhet og forstyrre andre viktige områder av livet, som relasjoner, helse og generell velvære (Flett et al., 2012).
• Bekymring over feil: En lammende frykt for å gjøre feil, ikke oppfylle forventninger eller motta negativ tilbakemelding, noe som kan føre til unngåelse eller prokrastinering og hindre personlig vekst og læring (Frost et al., 1990).
• Manglende evne til å delegere: En motvilje mot å delegere oppgaver eller ansvar til andre på grunn av bekymringer om kvaliteten på arbeidet eller et behov for kontroll, noe som kan resultere i utbrenthet og redusert generell produktivitet (Hamachek, 1978).
• Vanskeligheter med tilbakemeldinger: Problemer med å motta konstruktiv tilbakemelding eller kritikk på grunn av frykt for å mislykkes eller bli avvist, noe som kan hindre personlig utvikling og vekst ved å begrense muligheter for forbedring (Ashby & Rice, 2002).
• Manglende evne til å slappe av: Manglende evne til å slappe av eller nyte fritiden på grunn av en konstant opptatthet av arbeid eller prestasjoner, noe som kan bidra til økt stress, utbrenthet og redusert generell velvære (Chang et al., 2004).
• Selvkritikk: Tendensen til å evaluere og dømme seg selv hardt, ofte med fokus på personlige feil, mangler eller opplevd utilstrekkelighet, noe som kan påvirke selvfølelsen og den mentale helsen negativt (Dunkley et al., 2003).
• Vanskeligheter med ufullkommenhet hos andre: Problemer med å akseptere ufullkommenhet hos andre (basert på urealistiske standarder), noe som fører til harde dommer og anstrengte relasjoner, og potensielt forårsaker sosial isolasjon eller konflikt (Hewitt & Flett, 1991).
• Prestasjonsbasert selvfølelse: Refererer til en persons følelse av egenverd eller verdi som er basert på deres opplevde evne til å oppfylle visse standarder eller oppnå visse mål, noe som gjør deres selvfølelse sårbar for svingninger basert på eksterne prestasjoner, som akademisk eller atletisk suksess, karriereprestasjoner eller sosial status (Crocker & Wolfe, 2001).
• Vanskeligheter med å be om hjelp: Problemer med å søke hjelp eller støtte, noe som fører til en følelse av å være overveldet og muligens forverre problemer ved å forsøke å håndtere dem selvstendig uten å søke nødvendig hjelp (Shafran et al., 2010).
• Overdrevent behov for kontroll: Refererer til et individs ønske eller motivasjon for å ha innflytelse eller autoritet over sitt miljø, hendelser eller andre mennesker, noe som kan føre til mikromanagement, overdreven stress og vanskeligheter i mellommenneskelige forhold (Flett et al., 2001).